Eiriks løperier

Murphy for nurses

Hehe, tomlet litt rundt på nettsted linket under, og fant selvfølgelig Murphys for nurses. Tror mange som jobber i helsesektoren vil kjenne seg igjen her ja..

Murphys lov

“Det som kan gå galt vil gå galt, på det værst tenkelige tidspunkt” Slik oversettes Murphys lov som regel til norsk. Og av alle lover i universet, tror jeg det bare er denne og Newtons 3 lover i fysikken som faktisk funker i praksis.

For hva skjer når man skal i bryllupet til sin kjære fetter? Jo, i det samme øyeblikk som man skal kaste seg rundt for å skifte rundt for å skifte ringer de selvfølgelig fra barnehagen: “Kan dere komme? Hedin har falt, og vi tror kanskje det er noe med armen..” Man vil ikke ha slike telefoner, og slettes ikke når man stresser rundt for å rekke et bryllup. Og mer Murphy: akkurat denne dagen hadde jeg glemt mobilen hjemme, så det var jo bare ved en tilfeldighet at jeg akkurat da var sammen med Katrine som for en gangs skyld hadde med sin telefon. Man kaster seg rundt, kjører til legevakta, og for omsider konstatert at det er brudd i armen. Ikke er stort, men gipses må det.

Omsider når ekskone og nyskadd barn er vel plassert der de skal være, for man kastet seg rundt for å reise i bryllup. Selvfølgelig glemmer man da og ta med veibeskrivelse, så ekstra forsinket blir man jo når de på bensinstasjonen heller ikke vet hvor dette er, før en av dem kommer på at “Det er jo der jeg bor jo..”. En hektisk dag, men et hyggelig bryllup. Vi ønsker brudeparet all hell og lykke, og Hedin god bedring.

Sovedilemma løst…

Joda, handletur med mor løste alle problemer. Ny sofa er bestilt, en stor og grønn en (som på bildet, men altså grønn). Kanskje ikke den beste å ligge i, men helt definitivt den aller kuleste. Hjørnesofa med pall. Da er det bare å telle ned, 4 uker til den kommer.. Juhu, bare fire uker til jeg skal få sove igjen.

Sovedilemma

Jeg har nå vært på de fleste steder som jeg vet om som kunne tenkes å selge en sovesofa. Og jeg har funnet ut at sovesofaer kan deles inn i tre kategorier:

1: De som er gode å sitte i, men som det ikke er mulig å overnatte i
2: De som er gode å sove i, men som det ikke er mulig å sitte i
3: De som det hverken går ann å sove eller sitte i

Jeg har så langt funnet en sovesofa som både har vært god å ligge i, og god å sitte i. Den så til gjengjeld ikke ut. Ikke formen for den var egentlig ganske fin, men man fikk den ikke i andre farger en bildet ovenfor! Hjelpes, skal jeg ha en slik i stua mi må jeg jo sitte på kjøkkenet.

Sand i sandaler

Været sier jo at det finnes muligheter for opplevelser som kan minne om “sommer” i disse dager, så jeg tenkte som så at sandaler sikkert er fint for en liten guttepjokk nå. Og det var det. Men det var en stemme inne i hodet mitt som sa at med sandaler ble det ikke med så mye sand inn i huset. Vel, den stemmen tok feil. Det er utrolig mye sand som for plass inne i en sandal! Og beviset ligger utover gulvet mitt nå. Humm, jeg tror ikke jeg er paranoid, men tanken om at barn har en eller annen form for konspirasjon mot sånne ryddemennesker som meg er høyst levende akkurat nå.

Bokklubber…

Etter inspirasjon fra Stine har jeg faktisk gått henn og meldt meg inn i en bokklubb. Og riktig så ambisiøst også; “Bokklubben kunnskap og kultur” faktisk. Det blir bra, skal en se at det blir litt dannelse etter hvert også. i utgangspunktet er jeg ikke spesielt tilhenger av bokklubber, det er liksom noe bra med å gå til bokhandleren. Men; problemet er at shoppingfobien min slår inn, og jeg kan gå inne hos bokhandlere i dagesvis uten å kjøpe noe som helst. Så der kommer bokklubben inn, noen sier “denne skal du ha” og så svarer jeg “ok da..”. Og så kommer det en bok til meg i posten. Det blir spennende å se hva første pakke vil bringe..

FERDIG!

Så har det skjedd, den siste linjen på den siste innleveringen er skrevet. Jeg er ferdig med det første året av min vei til å bli sykepleier. Alt i alt har det blitt ca 19000 ord som er skrevet i år, en praksisperiode er overstått, masse tid på øvingspost er tilbakelagt. Jeg har blitt kjent med masse utrolig hyggelige folk. Jeg har satt mine første sprøyter. I det hele. Det har vært et hektisk år, men det har vært et morsomt år. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste. Men først: litt sommerferie!