Hvordan kan det ha seg at den dagen man endelig klarer å komme seg ut på en desverre for lite brukt veranda for å spise frokost, er nøyaktig den samme dagen som vaktmesteren finner ut at han enten skal klippe plenen eller ennå verre skal blåse vekk løvet fra plenen? Jeg har opplevet dette noen ganger nå, jeg begynner å lure..
I går kveld lånte jeg en bok av en venninde, i dag morges var jeg ferdig med den. Jeg likte tittelen veldig godt “En finsk fyllefants dagbok” (skrevet av Juha Vuorinen), og den omtales jo som en nærmest kultklassiker fra finnland. Boken er skrevet i dagbokform, og utgir seg for å være forfatterens egen. Men jeg stiller meg nok litt tvilende til autensiteten, og jeg stiller meg ennå mer tvilende til hvorfor noen utgir denne boken. Eller kanskje ennå mer hvorfor noen ønsker å utgi den.
Den har riktignok noen fiffige poenger, og jeg må vel inrømme at jeg mer enn klukklo noen ganger. Jeg tror vel kanskje naboene mine, som satt på verandaen sin over meg, lurte svært på hva som foregikk i etasjen under. Så den har en klar underholdningsverdi, men om man sitter igjen med noe – slik jeg vil at man skal gjøre med bøker man har lest, det tror jeg nok ikke. Sant og sies har den vel samme litterære kvaliteter som novellene i Vi Menn. Puling, slåssing, og mye fyll. End of story. Veldig mye humor av typen “Hvis man spiser dasspapir, trenger man overhodet å tørke seg i ræva da?” (sitat fra boka).
Så min konklusjon er ikke løp og kjøp, men finner du den på et nattbord og ikke har noe annet å gjøre, hversågod.
Å måle krefter med altlanteren er moro, men man taper, garantert. Noen vil selvfølgelig innynde seg med at det er nokså åpenbart, men jeg måtte altså prøve meg når jeg hadde sjangsen. Med en bølgehøyde på omlag 2 meter, så skal jeg si deg man får føle kreftene, langt sterkere enn jeg egentlig hadde trodd. Jeg hadde planer om å svømme noen tak, men det ble raskt avblåst ettersom jeg knapt klarte å holde meg oppreist når jeg hadde vasset utti til lårene omtrent. Fy farao for noen krefter som er i det havet.
Forøvrig kan jeg bare anbefalle å leie hytte i Danmark som ferie, det har vært helt utrolig flott. Du kan se noen flere bilder fra hva vi har bedrevet over der på galleriet. Men dette er en ferieform som garantert kommer til å bli gjentatt senere! Noen som vil bli med?
Det ble mye vårpuss i år, men det ble ganske lekkert også da, det nye hyttetaket. Det er liksom vært det når resultatet blir såpass bra. Fikk til og med noen flotte turer i helge, og Hedin er jo helt i ekstase når vi skal ut å kjøre båt. Noen fler bilder ligger i galleriet.
Den andre pakken var ganske lang, smal, og kom fra Moss. Med andre ord; en ny drage har kommet til familien. Innkjøpt i forbindelse med at ferien går til Danmark, og jeg gjorde meg noen erfaringer når jeg på Danmarks vestkyst sist, det vil si at vinden kan blåse relativt merkbart. Så en drage som tåler litt vind måtte man ha.
Valget falt på en Easy vented fra Level One. Vented betyr rett og slett at den er full av hull i vingene, og skal tåle litt mer vind enn de som ikke har. Nå gleder jeg meg som en liten unge til å få testet den, jeg håper jeg rekker det før jeg skal til Danmark, men vi får se.
Så var de her da, endelig. De lenge etterlengtede bøkene. Og min tiltro til at bokklubben sender ut raskt er tilbakevendt etter at det viser seg at de har ligget på postkontoret en god stund, uten at Posten har brydd seg nevneverdig med å fortelle meg det. Men slik går det vel når det bare er sommervikarer der, min andre pakke hadde de nemlig klart å sende til feil postkontor. Knurr.
Men i hverfall er samlingen her; “Dannelse” av Dietrich Schwanitz, “Sex, løgn og videotape” av Kjetil Rolness, “Latin” av Tore Janson, og “Dikt i Norge, Lyrikkhistorie 200-2000″ av Ivar Havnevik. Man har selvfølgelig kastet seg rett på dannelsen, det er jo den man trenger mest av. Passelig er det da jo også at man etter en dag på Huk uten en tråd har klart å få begynnende soleksem over det meste av kroppen, og dermed utelukket strandbesøk noen dager. Da er en skyggefull veranda, en ikke så veldig god stol, og en bøtte med kaffe, og en stabel med bøker noe som gjør dagen nærmest perfekt.
Så da er sommerlektyren sikret, da gjenstår bare å overbevise noen om at jeg trenger en lenger sommer skal jeg klare å kommer meg igjennom dette her.
