Eiriks løperier

Syk bil, igjen.

Man kan begynne å bli litt paranoid etter hvert, for så fort bilen er ferdig og godkjent så begynner den å hoste. Flattaflaff, flattaflaff, flattaflaff sier den og rister som en vårkåt traktor. Selv om det kanskje ikke er spesielt sunt kan jeg sikkert klare å tyne den litt jeg, men det er ikke noe særlig med bil som hoster og harker når Siven skal ut å øvelseskjøre. Med andre ord må jeg ut å skru litt igjen – det er mulig at bilen ikke har fått det med seg så jeg sier det en gang til: jeg har andre hobbyer enn å skru på den bilen!

Hvis noen føler for å donere en ny bil til meg så skal jeg takke pent jeg, kanskje en slik?

Veneflon (pvk)!

I dag satt jeg min første veneflon, eller Perifer Vene Kanyle som det egentlig heter. Kanskje ikke en stor dag for verden sånn generelt, men faktisk en ganske stor dag for meg. Venefloner er jo en av de tingene man hele tiden hører hvor vanskelig og vrient det er, og ikke minst hvor lett det er å perforere både det ene og andre. Men første satt som støpt, litt knoting med å holde orden på alle bitene selvfølgelig, men traff og funket. Fikk satt tre til, traff og fikk blodspor på alle selv om det ikke funket like bra som den første. Men jeg ble ganske trygg på meg selv etter hvert i det minste. Selv fikk jeg totalt ikke mindre enn 7 venefloner innlagt, men da kom veileder og sa at det fikk være nok på meg. Vel, man blir litt ivrig må vite. (Forøvrig, bildet er bare ill. hentet fra nett.)

12 timer, er det mulig?

12 timer tok det fra jeg hentet opp sykkelen min fra kjelleren, til en eller annen hjerneløs apekatt med litt for stor avbitertang forskynte seg av den utenfor oppgangen. Det satt riktignok ikke verdens beste lås på den, det skal inrømmes. Men den var pungtert på begge dekk (det ene hadde revnet), bakbremsen hadde rustet fast, setet var i filler, og den ene skjermen var sånn passe bøyd etter et uhell i fjor. Ikke var det noen spesielt dyr sykkel heller, strengt tatt har jeg fått den gratis av en kompis. Men det er jammen irriterende nok allikevel at noen ikke klarer å se forskjell på “mitt” og på “ditt”, måtte gudene sørge for at han mister alle tennene eller noe slikt. Det mest irriterende for meg var kanskje at feste for barnesete og sykkelcomputer satt fast på dem, så nå har jeg både et barnesete og en sykkelcomputer jeg ikke kan bruke til noe.

Jeg får trøste meg med at jeg ikke hadde rukket å handle inn alle delene som trengtes for å få den i orden igjen ennå da. Sant å sies har jo tanken slått meg om at det delene koster nesten like mye som en ny sykkel hos Biltema. Vi får se hva de blir, jeg har jo noen flere sykkelvrak stående også, kanskje jeg kan sette sammen en av dem..

Komentarer fikset.

Ok, da er det mulig å skrive komentarer igjen. Jeg har lagt inn et lite program som gjør at du må gjenta noen tegn som kommer opp på skjermen. Disse skal være av en slik art at spammemotorene ikke skjønner dem. Så da er det bare å taste i vei. Og så krysser jeg fingrene for at det funker..

Påskepuss i båten

Da var båtsessongen offisielt åpnet, og påskeferien ble behørig brukt til å pusse på “Sigull”. Jeg må ærlig inrømme at dette hadde jeg gledet meg ganske mye til. Man blir litt småtussete av å sitte stille hele dagen og bare stappe hodet sitt fullt med teori. Etter hvert går da begge hemisfærene varme, og det er ikke noe som setter seg fast. Og da er det deilig å kunne koble av med godt gammeldags manuelt arbeide.

Egentlig var det ikke så store behovene i år, men jeg fant ut at jeg ville pusse ned vindskjermen på innsiden. Ikke så mye for at det trengtes, men mest for å få det til å se like bra ut som resten av båten. Har man først lagt ned så mye arbeid i den, kan man like godt fortsette og få den bra.

I år håper jeg da jammen på å få en tur eller to med den på vannet også. Det hjelper å ha en kjærste som faktisk liker båter. Gleder meg til sommeren jeg, men før det gleder jeg meg til mer båtpuss – etter å ha lest en aldri så liten haug med teori først.

PS: Nei, det regner ikke under presseningen på bildet, det er esklusivt mahognistøv som blir opplyst av blitzen på kameraet. Moro.

Ut å reise!

Haha, da kiler det i magen. Billetter er bestilt, og sommerens store utflukt går til Moskva! Det blir kjempespennende, det er jo en god stund siden jeg var der sist, og jeg regner med at det har forandret seg en god del siden den gang. Det var vel i 1989 om jeg ikke husker helt feil. Og denne gangen skal jeg ikke sammen med en rølpete gjeng med punkere, men med Siven min! Ah, det blir så bra. Men jeg må vist regne med å holde hånda når vi skal ut å fly, for det er visst en nyanse flyskrekk ute og går der. Men det skal bli så moro å reise igjen! Jiihh!

Påskefrokost

I dag ble det en veldig hyggelig start på dagen, for i Hedins barnehage har de nemlig en tradisjon på å invitere alle foreldrene og barna på påskefrokost. Så når vi kom frem til barnehagen i dag ble vi møtt med nystekte rundstykker, nytrukken kaffe, pålegg, og en svært påskepyntet barnehage. Det var kyllinger i diverse former og varianter så langt øyet kunne se; nå skal det sies at det ikke er så langt fordi det er en ganske liten barnehage. Men koselig, det var det.