Jøjje meg, det må man si var en begivenhetsrik helg. Utrolig moro, og litt slitsomt. For å ta det dag for dag:
Torsdag
Startet ganske tidlig for å dra til Sivs hytte i Kilsund (rett utenfor Arendal). Det er langt å kjøre, i hvert fall for meg som er vandt med bare litt over en time for å komme seg til hytta. Ikke det at jeg kjørte så veldig mye da, det meste av veien ble tilbakelagt med en stor rød “L” bak bilen og en Siv bak rattet. Greit for meg, jeg kan nyte utsikten og en kaffe jeg.
Etter å ha ankommet sånn passe ut på dagen, puttet vesker og bagger på plass var det på tide med en liten skattejakt i nærheten. Skatten var grei nok den, og Hedin syntes det var kjempespennende å klatre rundt på de gamle bunkersene.
Vel tilbake på hytta ble vi stående å leke med en fiskestang tilhørende en av Sivs nevøer, og jammen beit det! Men snøret var gammelt, så det sa snapp og en torsk svømmer nå rundt i farevannet med en ganske tøff piercing. Men dette tente noen jaktgener i meg som jeg ikke visste at jeg hadde, så før Siv var ferdig med en telefonsamtale hun var i hadde jeg løpt over til en bensinstasjon i nærheten og kjøpt meg en ny fiskestang. Og det gjorde susen, og noen kast senere satt det en annen rakkar på kroken.
(Det skal sies at vi var ganske uforberedte på at vi kunne få fisk, så det ble litt kaos på brygga for å få tatt knekken på den. Hedin sto å hoppet, Siv løp etter en kniv og en hammer(!), og jeg forsøkte å holde den på land. Etter en telefonsamtale med min mor var den så omsider klar for en stekepanne. Og den smakte godt, det skal jeg si dere!)
Fredag
Litt av grunnen til at vi dro ned denne helgen var at det var båtmesse i Arendal. Ikke like stor som Sjøen for alle, men mer en stor nok. Trist nok så var det stort sett bare plastbåter å se. Men vi fikk da sett på noen, og som vanlig sørger en kjapp kommentar om at “mor og far skal ha ny båt” for at man får ganske grei service. Med unntak av noen få, som rett og slett ikke virket spesielt interesserte i å selge. (Men de solgte båter for over 60 millioner kroner på denne messa, så noen må de jo ha klart og overbevise). Hedin elsker båter med aktercabiner, og når vi kunne fortelle ham at bestemor og bestefar snakker om å kjøpe en slik, så la han seg rett og slett ned for å sove i aktercabinen – og messen var over i hans øyne. Det spørs om det ikke må godsnakkes litt med opphavet snart..
Etter messen var det tid for dagens høydepunkt, et tokt med KNM Hitra. En tur som av litt uklare grunner ble omtrent dobbel så lang som lovet (ikke at vi hadde noe imot det), så 1 1/2 time ble det, rundt omkring innseilingen til Arenda. Hedin storkoste seg, og det samme gjorde Siv og jeg. Fantastisk moro å få være med denne båten en liten tur, man har jo lest så mangt om dem.
Lørdag
Lørdag møtte vi først Cecilie og Oda inne i Arendal, og det ble veldig hyggelig. Hedin og Oda fant hverandre med en gang, og det gjorde vel egentlig vi også. Et lite fantastisk øyeblikk: Hedin leker at han tar bilde av Oda, som åpenbart har posert før:
På kvelden var det grillfest med Sivs slekt der nede. Vi hadde regnet med at det kanskje kom en rundt 10 stykker med stort og smått, men så feil kan en ta. Vi ble vel rundt regner 25 eller så, og jammen kan disse folka feste. Moro. Og i tillegg hadde vi invitert Cecilie, Emil og Oda. Så det ble nok folk, og det endte opp med 2 vanlige griller + 3 engangsgriller for å fø folket. I regnvær, men det var det vist ingen som brydde seg nevneverdig om. Kjempekveld.
Søndag
Kjedelig, hjemtur, alt for lang vei – alt for mye kø. Nesten 5 timer i bilen! Neste gang drar jeg ikke før langt på kvelden, så kan heller minstemann sove i bilen. For å kjøre så langt i kø på dagen var bare slitsomt. Ikke det at jeg fikk kjøre så mye da men..
Det har tatt sin tid, men nå har jeg da endelig kommet meg igjennom Lev Tolstojs digre beretning om Natasja og Pierre, om Russland under Napoleonskrigen, om fasader og sjebner, om historie og historikere. I fire bind, 1200 sider med liten skrift, og hvor mye av det er skrevet på fransk kun oversatt i fotnoter. Det er ikke den enkleste boken i verden å lese, ikke at den er så akademisk i språket men det er mang en finurlig formulering som man skal holde tungen rett i munnen for å få med seg.
Og Tolstoj har noen tanker som han meddeler som i hvert fall i mitt hode gir gjenklang. Hans ydmykhet, hans forståelse av verdenskreftene og historiens gang. Hvem er det som egentlig styrer, hvem er det som egentlig har makt, og hva er makt? Hva er det som kan få et helt folk til å bevege seg, hva er det som gjør at mennesker slakter hverandre ned i kjærlighetens navn? Hva er frihet, og finnes den i det hele tatt? Tolstoj har sine stoiske svar på dette, og svar som passer godt i min lille ydmyke forstand.
Og nå, endelig, siden boken er ferdig lest og jeg har holdt mitt ord. Nå kan jeg endelig sette meg ned å kose meg med 7 1/2 time film på russisk og fransk, heldigvis med svensk teksting. Tror jeg skal handle meg en god whisky før det, selv om vodka selvfølgelig er mer “riktig” å drikke til.
(Helt på siden, men skal du lese boken kan jeg opplyse om at en gammel russisk “verst” er 937,38 m. Greit å vite siden alle distanser blir oppgitt i dette formatet..)
For tredje året på rad jobber jeg selvfølgelig kveldsvakt den kvelden det er finale i MGP. Men min favorit gikk til topps, så jeg gråter ikke. Finland og Lordi bringer moro og skøy inn til MGP igjen! Yess! Det var på tide, Wig Wam skal dog ha stjerne i margen for deres opptreden i fjor.
Andre favoriter var Kroatia (selv om jeg aldri helt fattet den greie med at alle skulle rive av skjørt og vise frem undertøyet i år), Ukraina (ubetviltomt mpgs mest sjarmerende smil), og Makedonia (er ikke helt sikker på hvorfor, men det var en utrolig kul beat på den). Men Finland ruler! Go monster!
I år var det en ganske våt 17. mai. Ikke søkkvåt, men våt nok. Så vi tok det stille og rolig, først med besøk hos oldemor, så lunsj hos bestemor og bestefar, så gikk vi i toget til Bryn skole. Og deretter var det å henge rundt i skolegården hvor det var laget en del festivitas for de små.
Omtrent akkurat slik det skal være på en 17. mai med andre ord. (Selv om Teisen mer eller mindre sto på hodet i anledning kongens besøk). Men nå ser det ut som om det kommer til å bli et fast innslag at vi skal være her, for Siven min har funnet ut at hun skal begynne å spille i ungdomskorpset her. Moro, og man får håpe at Hedin slår følge når den tid kommer.
Jeg har knurret før, jeg vet det. Men etter å ha oppdatert “firmwaren” som det heter på godt norsk, så har mobilen min egentlig funket ganske bra en god stund. Men nå har den funnet seg en ny hobby; den har begynt å skru av ringelyden. Av seg selv, og på tidspunkter den selv velger. Så om jeg ikke tar telefonen nå så kan det rett å slett være telefonen min som har sine egne meninger om hvem jeg får snakke med.
Ny telefon snart, ja – man skal nok ikke se bort fra det. Jeg skal gi den en måned til. Har den ikke blitt frisk innen den tid blir den brukt som søkke på nærmeste fisketur.
Gnagsår skal vekk, så da forsvant de stakkars kronene mine også. Etter å ha løpt en god stund nå med gnagsår som mest synlige resultat, tok jeg meg endelig sammen og fikk tak i nye løpesko. Men selgeren var like god som skoene han, så det ble de som sto på øverste hylle. Jeg har akkurat kommet inn fra en 9 km løpetur, og konklusjonen var vel verd det. Selv om det blir grøt på 17. mai. Men heller grøt en gnagsår..
Endelig var båten klar til å gå på vannet. Og for første gang i historien har vi båt på vannet før 17. mai. Den er ikke helt turklar ennå, men alle de store pussejobbene er tilbakelagt. Nye vinduer og litt vask er det som står igjen før den er klar for sommerens ekspedisjoner, men det tar vi mens den ligger på vannet.
Første fase av sjøsettingen, og en slags emosjonell “point of no return” – båten er på traktoren. Har man husket alt, er bunnproppen satt i, glemte man ikke å stoffe under.. Etc, etc..
Andre fase, spenningen. Pusten holdes, man griper tak i nærmeste tautamp og holder godt fast. Her vil det fort vise seg om det er sprekker man har oversett, aller andre ulumskheter som vil utsette båtsessongen utilsiktet.
Fase tre, avslappingen. Båten flyter, ikke for mye vann som sildrer inn. Alt går etter planen. Nå er det bare å finne frem kart og kompass, hvor går turen i år?
