Eiriks løperier

Samhain og opplading av batterier

Av og til er det så utrolig deilig å komme seg vekk litt. Og denne helgen følte jeg at jeg bare måtte komme meg vekk fra pc, bøker, og den samme gamle luften som jeg puster inn og ut stort sett hele tiden. Så med noen kjappe eposter hadde jeg invitert meg selv til noen utrolig flotte venner på andre siden av svenskegrensen.

Og nå skulle det ha seg slik at de skulle feire Samhain denne helgen, noe jeg ikke hadde vært med på før. Jeg har vært med på flere Wicca-riter før selv om jeg ikke er noen wicca-fyr selv, og de har hatt ymist kvalitet, men jeg må si at dette ritualet var svært kraftgivende og inspirerende. Det er noe som skjer med seremonier hvor man vet at alle som er det er 100% dedikerte til det de driver med.

Mye god mat, deilig fersk luft, flott og inspirerende atmosfære sørger for at det er en ny mann som starter opp igjen denne uken. Tusen takk!

Forøvrig må jeg som den urbane mann jeg er nesten nevne at på denne turen har jeg sett tre elger ved forskjellige anledninger, og ikke minst fikk jeg en stor ære av å beundre en ravn.

Fulle batterier nå!

Новости из Норвегии

Ryktet om at Siv og jeg er kjærester har nå spredd seg til russisk media, som slår saken stort opp på disse nyhetssidene over hele landet. I et kort notat fra Kreml ønsker president Putin oss lykke til.

(Litt kjedeligere forklaring er nok at vår kjære venn Svetlojar har lånt bilde fra bloggen min for å illustrere artikkelen han har skrevet, som handler om en undersøkelse som er gjort angående tiltrekning og øyefarge. Og ikke om oss..)

Gymsokker med kort liv

Det finnes ting jeg ikke er så glad for ved skolen og SFO. For oversikten har blitt borte, og klær flyter rundt i ett eneste stort kaos. Ok, jeg skjønner jo at en lærer med 30 unger ikke kan ha full oversikt, det ville vært et umenneskelig krav. Men bare litt gjeting, som for eksempel en liten påminnelse om å legge ting på plass?

Hedin har da så langt mistet:
- 1 matboks, forsvant i løpet av første uken
- 1 jakke, godt merket med navn
- snart samtlige fargeblyanter i penalet sitt
- blyantspisser og viskelær er det ingen som vet hvor tok veien

Og til sist og ikke minst gymsokkene som Siv kjøpte på LØRDAG. Dvs han hadde dem med på skolen for første gang i dag, og det var det og borte vekk var de.

En annen stor forskjell fra barnehagen er også at når man som forelder fikk med noe ved en feil hjem, slikt skjer jo når alle har samme “Biler” matboksen, så tar man den med tilbake dagen etter og legger den på hylla slik at rette eier finner den igjen. Men det skjer ikke på skolen. Alle tingene har vært klart og tydelig merket med “HEDIN”, et navn pr dags dato kun 8 personer i Norge innehar, så tanken om at det er flere med samme navn på samme skole er vel lite trolig. Allikevel er de, og forblir de borte. Jeg nekter å tro at ting bare går i oppløsning. Hva med å returnere det folkens, sleng det i det minste i “gjenglemt” kassa (som forøvrig er stappfull!) slik at man kan ha en sjangs til å finne det igjen.

I denne hastigheten er jo hele gutten borte innen februar..

Nattevakter

Etter tre nattevakter i strekk må jeg bare konkludere med at nattevakter er en underlig ting. Det vil si ikke nattevakten i seg selv, men den noe underlige følelsen man har i kroppen når man går av vakt. En ting er at man fysisk sett er ganske sliten etter å ha holdt det gående hele natten, det er jo forståelig. Men det som er så sært er at hjernen er innstilt på at “nå skal man våkne” og dermed føler man seg lys våken og totalt utslitt på en og samme tid. Kroppen verker i alle ledd, men hodet mener at man i hvert fall ikke skal sove. Så ligger man der da, og kikker i taket og forsøker å få sove når solen er på vei oppover for å lage en flott dag.

Jeg må nok egentlig inrømme at jeg ikke har spesielt mye til overs for nattevakter, men det er nå så at jeg har valgt et yrke hvor dette mest sansynlig blir en del av hverdagen (eller hvernatten om det er noe som heter det), så det er vel bare å venne seg til å stirre i taket og vente på at hjernen skal høre på kroppen og rett og slett skru av maskineriet.

6 år!

Nesten litt skummelt, men Hedin fylte altså 6 år i dag. Ikke vet jeg hvor denne tiden har blitt av, men det har gått fryktelig fort. Bursdag ble feiret med familen i dag, på torsdag blir det et lite lag for barn – max 5-6 tenker jeg. Det er jo begrenset hvor mye plass jeg har i denne leiligheten. Skal si han fikk nok gaver i dag også, hans besteforeldre og onkel henter ikke akkurat ned de minste eskene med Lego. Her ble det både kjempestort vikingskip og helikopter, ellers ble det klær, dataspill og ennå mer lego. Vi er vel ferdig med å bygge lego rett før jul kan jeg tenke meg. Og da er det vel på’n igjen..

I dag fikk forøvrig mine foreldre endelig møte Sivs foreldre, litt skummelt det også. Forhold blir jo med en gang så fryktelig seriøst når foreldre har møtt hverandre. Men vi begynner jo å nærme oss et år som kjærster så det var vel på tide. Men skummelt, det var det. Det gikk bra da, heldigvis..

Definisjon: høst

Høst: tiden etter at båten er lagt på land. Symptomer som melder seg er at man har begynt og telle hvor mange dager det er til den går på sjøen igjen, noe som skjer 28. april 2007. Eller om 203 dager for å være mer nøyaktig.