Eiriks løperier

Eurovisjon, jeg klarer ikke å dy meg.

Egentlig syntes jeg disse konkurranse har blitt alt for mange og varer alt for lenge. Man har Idol og Talenter i et utall varianter. Strengt tatt kan man kanskje kalle Eurovisjonen for alle slike konkurransers mor, men med alle semi-semi, og semi-finaler før man kan snakke om finaler etc (og alle sammen koster selvfølgelig kun 5.- pr sms) har man rett og slett blitt lei.

Men jeg klarer altså ikke å dy meg, og jeg har i god årlig tradisjon lastet ned alle sammen for å høre igjennom hvem som dukker opp som mine favoritter. Og i år må jeg si meg skuffet, det var ikke mange låtene som ikke hørtes ut som om de enten hørte hjemme på et russetreff med høy promille, eller så var det 80-talls puddelrock. Men noen la jeg merke til:

Norge. Denne gangen har jeg faktisk Norge som favoritt. Ikke fordi jeg er spesielt hjemmekjær, men fordi jeg faktisk syntes Maria Haukaas Storeng og Maria Craig har laget en veldig god låt.

Portugal. En stillferdig men ganske kraftig låt. Den fortjener at man setter seg ned å lytter til den.

Serbia. Også en ganske stillferdig låt, og akkurat passe pompøs til at jeg elsker den.

Albania. Jeg har åpenbart en blitt en stillferdig kar, for dette er vel ikke veldig tungt dette heller. Men det trøkk i låta, og det fenger meg i hvert fall. Det er ikke noe levende bilder i denne videoen, men de andre som hadde det hadde råtten lyd.

Men jeg ender altså opp med Norge som hovedfavoritt.